«Makeløst imponert og stolt!»

Etter å ha vunnet de 3 første kampene, og det uten å slippe inn mål, forventet vel «alle» at vi skulle ta oss av Fyllingsdalen hjemme på CLS.

Men ingen kamper i årets 1. divisjon kvinner er enkle, nivået er bedre enn noen gang, og lagene er jevnere enn noen gang. I minnet satt også fjorårets hjemmekamp mot samme lag som endte 2-2, også da med oss som store favoritter.

Så planen var lagt, vi hadde mappet ut en måte som skulle gi gode forutsetninger til nye 3 poeng, men i fotball kan alt mulig skje😊

Kampen søndag hadde knapt startet da Sofie på ulykksalig vis dro ned Fyllingsdalens spiss Rasmussen, med det til følge at hun måtte se kampen fra tribunen. Var ikke spilt 3 minutter en gang…… Da er det bare å kaste de kort man eventuelt måtte ha på hånden og legge en ny plan. Det å være 10 kontra 11 er en ganske stor forskjell, det endrer måten man forsvarer seg på, og det gir store utslag i hvordan man angriper på.

Skal ikke nekte for at man kjenner på en god porsjon stress i en sådan stund, men på merkelig rolig vis klarte vi i trenerteamet ganske kjapt å samle tankene og formulere en mulig positiv fremgangsmåte.

Mye kunne tyde på at vår motstander fra byen mellom de syv fjell hadde som forutsetning å ligge lavt i 5-4-1 og satse på overganger, og at de nok hadde noe respekt for oss.

Overraskende nok for oss så endret de ikke noe på sin måte å opptre på, selv om vi hadde fått en spiller utvist.

Med 10 spillere dominerte vi i stor grad de første 45, og kom til et par-tre virkelig gode sjanser, mens de ikke produserte noen ting som skapte puls i bakre rekker.

Vår aller største mulighet kom ved Ingrid Jåstad som blir satt opp i veldig gunstig posisjon rett utenfor 5 meteren av Guro. Dessverre får Ingrid ballen litt «bak» seg, noe som gjør at skuddet sniker seg utenfor stolpen.

Det var godt og varmt søndag, så pausen kom beleilig for 10 meget hardtarbeidende jenter.

Guro som har vært små-sjuk i de 3 dagene før kamp var sviske ferdig ved halvtid. «Frode, jeg er pumpa, tror jeg må ut», sa hun. Jeg ba om 15 minutter med full punch etter pause hvis hun følte hun hadde det i seg. Det fikser jeg sa Guro. Det fikset Guro😊

Jeg var veldig godt fornøyd med den omstillingen jentene klarte å gjøre i det de måtte se sin sønderknuste venninne gå av banen, men det de leverer i andre omgang er det råeste, mest imponerende og kategorisk nydeligste jeg har opplevd som trener!

Vi går rett i strupen på Fyllingsdalen etter pause og skårer dagens første, knappe 2 minutter inn i kampens andre akt. Laura krampeløper og presser frem et ballbrudd midt på vår halvdel, og ballen ender hos en knallgod Ingeborg. Hun orienterer seg og slår en strålende pasning inn i bakrom mot Maria som har startet for 80`ende gang. Maria holder igjen innlegget lenge nok til at Guro kommer seg på rett plass foran mål, og slår et tilnærmet ferdigscoret innlegg. Med kraft og bestemmelse hamrer Røn ballen bak en sjanselaus keeper. 1-0.

Minuttet etter gjentar bedriften seg på tilnærmet identisk vis; Ingeborg setter Maria i jobb langs kanten og Maria slår et fabelaktig legg foran mål, der Guro igjen har beveget seg mesterlig. Dessverre går denne avslutningen rett utenfor.

Men etter 55 minutter kommer vår og Guros andre. En perfekt slått kårner fra Ingeborg kriges i mål på bakre stolpe av vår kraftfulle elegant. 2-0, fullt fortjent.

I perioden etter dette er vi virkelig gode, og kunne og burde økt både en og to ganger. Guro har atter et forsøk etter atter et innlegg fra Maria som er nærme, Linn får en stor sjanse som sniker seg utenfor stolpen, og Maria blir satt opp alene med keeper med hilsen fra Huseby.

Vår egen Usanina Bolt kommer litt for nærme burvokteren ved det tilfellet, så skuddet blir reddet.

Men 3-0 kom. Igjen fosser Maria ned høyre kant, nå etter en krempasning fra kæpiten Muri, levert med kjensla og andakt. Og her skjer det mye magisk; etter å ha spilt 80 minutter i en uvant posisjon som venstre back, og jobbet utrettelig i de samme 80 minuttene, finner Agata frem energien til å foss-spurte inn i boksen til Fyllingsdalen som skutt ut av en kanon!! Jesu fader for en energi, vilje og trøkk i den jenta! «Jeg bare springer jeg» sa Agata til Kalle. Den kan vi skrive under på😊

Maria sikter på Agata, treffer i og for seg også Agata, men keeperen kaster seg ut i situasjonen og ballen spretter ut på 5-meteren. Som vår for tilfelle oppofrende venstre back, har også Linn gravd frem store krefter og presset seg inn i boksen. Det var lurt det, for ballen som havner ut i feltet setter hun kontant inn. Herrefred så deilig det var, da følte jeg at dette har vi fan meg klart på mesterlig vis!

Fyllingsdalen får en redusering bare minuttet etterpå, men vi rodde seieren i land på veldig greit vis. 3-1, som burde vært mer, i en kamp der vi spiller 87 minutter (inklusive overtidsminutter) med en spiller mindre. Det er så grassat godt gjort det!

Stolt. Så fryktelig stolt.

Alle var helt enorme! Samtlige er så gode, ærekjære, oppofrende og lojale at man blir tårevåt av mindre.

Frode F, trener