«Fin seier i tålmodighetsprøve»
Les Frodes tanker etter 1-0-seieren over Odd.
Skien viste seg fra en varm og innbydende side nå på lørdag. Hjemmebanefordelen lå denne gang for Odd, som i siste kamp fikk en etterlengtet seier mot Avaldsnes på bortebane.
Når vi legger til at deres siste hjemmekamp mot ØHIL var en meget solid affære, så hadde vi delvis forberedt oss på et uredd og offensivt satsende hjemmelag.
Der tok vi feil gitt! De kunne riktignok tatt ledelsen før minuttet var spilt etter et langt innkast som var riktig nære, men deretter var det stort sett 11 spillere i mur fra 30 meter og inn!
Noen spede nytteløse forsøk på å presse oss høyt i startfasen var der, men det ble fort avløst av NM i rygging. Nå har vi ikke tall på det, men tipper at ballfordelingen var 80/20 i vår favør i første omgang.
Det var åpenbart deres strategi for dagen, og den lykkes de lenge veldig godt med. Stramt og godt organisert, kombinert med nitidig jobbing med å klarere foran egen boks. Skal ha kred for det Odd, de sto på.
Noe av det absolutt vanskeligste i fotball er å bryte ned lag som ligger så lavt som de gjorde. Det krever tålmodighet, bevegelser i flere rom samtidig, balltempo og høy presisjon.
Så på tross av et massivt spillemessig overtak, så slet vi med å komme til mange store muligheter. Vi talte 3 i kampens første halvdel; Hanna blir tidlig stukket inn bak forsvaret deres, men keeperen får akkurat nok kropp på ballen til at den ikke glir inn. Agata får en giga-sjanse på bakerste stolpe, men det rappe skuddet går rett på Odds gode keeper. Rett før halvtid blir Hanna lekkert vippet gjennom de bakre rekker av Maria, men også denne (dobbeltsjansen) blir avverget av burvokteren med hjelp fra sine lagkamerater.
Andre omgang fortsetter i samme spor, med et evig trykk mot desperat forsvarende damer i sort og hvitt, nå dog med noe mer sting i det vi foretar oss. Karna kommer på etter timen, etter å ha vært ute i flere uker med en ankelskade. Det tar ikke lange stunda før hun ender opp med det som til da er kampens største sjanse. Etter å har dratt seg gjennom vender hun ballen ut igjen, og vi angriper motsatt. En fiffig kombinasjon mellom Maria og Agata sender Maria gjennom. Ballen setter hun rett i bena på Karna som fra kloss hold setter den under keeper, men dessverre hekter den seg litt i shorts-kanten på målvakta. Ballen mister akkurat nok moment til at en forsvarer får rydda den unna før den ruller over mållinja.
Tar dog ikke lenge før det som skulle bli kampens avgjørende øyeblikk melder seg. Her snakker vi om at alle element jeg nevnte innledningsvis kommer som perle på en snor. Jåstad presser frem en feil på et utspark, Karna legger igjen den løse ballen på ett touch til Gash, som i sin tur ser at Maria har startet inn bak. Med en deilig vektet snadder-pose av ei pasning gir hun Maria de beste vilkår. Det liker Maria godt, for hun setter kontrollert kampens eneste scoring, og sin 5 for sesongen.
Vi tok for gitt at Odd kom til å endre strategi og manøvrere frem en offensiv bølge. I stedet fikk vi en merkelig seanse….. Vi sto på midtstreken og trillet ball, frem og tilbake, frem og tilbake, uten anspor av press fra et lavtliggende hjemmelag. Uten at det var det spor nødvendig endte det (etter lange perioder med å leke gris) med at vi til slutt slo ballen opp, mest trolig fordi det var for rart å bare stå der med den. Ballen fikk vi fort tilbake, og samme lekse igjen, frem og tilbake.
Var et snev av vilje til å ville prøve å få et tellende resultat fra Odd de siste 5 minuttene. Det la om til 2 spisser og begynte å pumpe lange baller inn i boksen vår, uten at det noen gang var i nærheten av verken farlig eller bekymringsverdig. Til det hadde de for få spill-punkt der oppe, og fordi Idun med Helle, Madde og Mette foran seg hadde så god kontroll.
Vi var for øvrig veldig nære å sette nummer 2 i sluttfasen, men Agatas heading på den gode corneren fra Ingeborg smalt på innsiden av stolpen.
Men pytt, pytt, ett mål holder i lage baner😊
Vi fremstår profesjonell, gjennomgående solid, og voksen. Lar oss aldri stresse av at motstanderen ligger som by-tåka i Ålesund rundt egen 16-meter, men maler på med tålmodighet til den rette muligheten er der. Veldig hæppi med jentene, veldig hæppi med kampen, og selvsagt resultatet.
Frode F, trener.